Anatomia
Skulderleddet er et av kroppens mest bevegelige ledd og består av en kompleks struktur som tillater stor bevegelsesfrihet. Frossen skulder (adhesiv kapsulitt) er en tilstand der leddets bevegelighet gradvis reduseres på grunn av betennelse og arrdannelse i leddkapselen, som omslutter skulderleddet. Dette resulterer i smerte, stivhet og betydelig nedsatt funksjon.
Hovedstrukturene som er involvert i utviklingen av frossen skulder, inkluderer:
- Humerus (overarmsbenet): Leddhodet på humerus danner sammen med skulderbladets leddskål et kuleledd som tillater stor bevegelse.
- Scapula (skulderbladet): Danner en viktig del av skulderleddet og gir feste for mange muskler og sener.
- Glenohumeralleddet: Kulleddet mellom humerus og skulderbladet, hvor skulderkapselen omgir strukturen og gir stabilitet samtidig som den tillater bevegelse.
- Leddkapselen: En bindevevshinne som omslutter leddet og holder leddvæsken inne for å redusere friksjon. Ved frossen skulder blir kapselen betent, fortykket og stram, noe som hindrer bevegelse.
- Rotatormansjetten: En gruppe muskler og sener (supraspinatus, infraspinatus, teres minor og subscapularis) som stabiliserer skulderen og hjelper til med rotasjonsbevegelser.
- Synovialvæske: Fungerer som smøring for å redusere friksjon og muliggjøre jevne bevegelser i leddet.
Ved frossen skulder mister leddkapselen sin normale elastisitet og krymper, noe som fører til redusert bevegelse i flere retninger, spesielt i utadrotasjon og abduksjon. Dette påvirker daglige aktiviteter, som å ta på seg klær, gre håret eller løfte armen over hodet.
Incidens
Frossen skulder er en relativt vanlig tilstand og påvirker mellom 2 % og 5 % av befolkningen. Visse grupper er mer utsatt enn andre, og forekomsten øker i bestemte aldersgrupper og pasientgrupper.
- Alder: Tilstanden rammer oftest personer i alderen 40 til 60 år, med høyest forekomst rundt 50-årsalderen.
- Kjønn: Kvinner har 60 % høyere risiko enn menn for å utvikle frossen skulder.
- Forbindelse med diabetes: 10–20 % av personer med diabetes type 1 eller type 2 utvikler frossen skulder, noe som tyder på en sterk sammenheng mellom tilstanden og metabolske forstyrrelser.
- Postoperative og posttraumatiske tilfeller: Personer som har gjennomgått kirurgi i skulderen eller opplevd en skulderskade, har økt risiko for å utvikle frossen skulder, spesielt hvis skulderen har vært immobilisert over lengre tid.
- Bilaterale tilfeller: I 10–14 % av tilfellene utvikler frossen skulder seg i begge skuldrene, vanligvis i løpet av flere år.
- Tilbakefall: Selv om det er sjeldent at tilstanden oppstår igjen i samme skulder, er det høyere sannsynlighet for at den utvikles i den andre skulderen på et senere tidspunkt.
Risikofaktorer
Hormonelle forandringer
Hormonelle endringer, spesielt hos kvinner over 40 år, øker risikoen for å utvikle frossen skulder. Overgangsalderen er assosiert med redusert østrogennivå, noe som kan påvirke bindevevets elastisitet og føre til fortykkelse av leddkapselen.
Diabetes og metabolske forstyrrelser
Personer med diabetes type 1 og 2 har en betydelig høyere risiko for å utvikle frossen skulder. Kronisk forhøyet blodsukker kan føre til forandringer i kollagenstrukturen i leddkapselen, noe som gjør den tykkere og mindre elastisk. Andre metabolske lidelser, som hypotyreose, hypertyreose og metabolsk syndrom, er også assosiert med en økt risiko for utvikling av tilstanden.
Langvarig immobilisering av skulderen
Hvis skulderen ikke brukes over tid, kan det føre til dannelse av bindevevsadhesjoner i leddkapselen, noe som resulterer i redusert bevegelsesfrihet. Dette skjer ofte i følgende situasjoner:
- Etter kirurgiske inngrep i skulderen, der pasienten må holde armen immobilisert i en periode.
- Etter brudd eller rotatormansjettskader, som kan føre til langvarig stillstand i skulderen.
- Hos pasienter med nevrologiske lidelser, som hjerneslag, som kan forårsake nedsatt bruk av overekstremiteten.
Autoimmune og inflammatoriske sykdommer
Kroniske inflammatoriske tilstander kan føre til en overaktiv immunrespons, som resulterer i bindevevsdannelse og gradvis tap av bevegelighet i leddet. Eksempler på sykdommer forbundet med frossen skulder inkluderer:
- Revmatoid artritt
- Systemisk lupus erythematosus
- Sklerodermi og andre bindevevssykdommer
Den inflammatoriske responsen fører til fortykkelse av leddkapselen, noe som ytterligere begrenser skulderens bevegelsesområde.
Genetisk disposisjon
Studier antyder at familiehistorie av frossen skulder kan øke risikoen for å utvikle tilstanden. Genetiske faktorer kan påvirke sammensetningen av kollagen og bindevev, noe som kan disponere enkelte individer for kapsulær fibrose.
Repetitive bevegelser og dårlig holdning
Personer som utfører gjentatte bevegelser med armen over hodet, som malere, snekkere eller idrettsutøvere, har økt risiko for å utvikle muskulære ubalanser som kan føre til frossen skulder.
Langvarig dårlig holdning, særlig hos personer som jobber på kontor eller sitter lenge foran en datamaskin, kan føre til kroniske spenninger i skulderen og gradvis redusert mobilitet.
Frossen skulder er en gradvis utviklende tilstand som kan vare fra flere måneder til opptil tre år, avhengig av alvorlighetsgrad og behandling. Tidlig intervensjon med fysioterapi, manuell terapi og målrettede øvelser er avgjørende for å gjenopprette bevegeligheten og minimere langsiktige konsekvenser av tilstanden.
Symptomer
Frossen skulder (adhesiv kapsulitt) er en tilstand som kjennetegnes av gradvis økende smerte, stivhet og redusert bevegelighet i skulderleddet. Symptombildet utvikler seg vanligvis over tre faser, hvor hver fase kan vare i flere måneder.
- Fase 1 – «Frysestadiet» (Inflammatorisk fase):
- Smerte starter gradvis og forverres over tid.
- Smerten er ofte sterkere om natten og kan forstyrre søvn.
- Pasienten opplever vanskeligheter med daglige aktiviteter som å løfte armen, kle på seg eller strekke seg etter gjenstander.
- Denne fasen kan vare i 2–9 måneder.
- Fase 2 – «Frossen fase» (Stivhetsfase):
- Smerten avtar noe, men bevegeligheten i skulderen er sterkt begrenset.
- Skulderen føles stiv, og enkle oppgaver som å løfte armen eller rotere skulderen blir svært utfordrende.
- Denne fasen kan vare i 4–12 måneder.
- Fase 3 – «Tinefasen» (Restitusjonsfase):
- Gradvis bedring i bevegeligheten.
- Smerten avtar sakte, og funksjonen begynner å normalisere seg.
- Fasen kan vare i 6 måneder til 2 år.
Vanlige symptomer inkluderer:
- Konstant skuldersmerte, forverret ved bevegelse og i ro.
- Betydelig nedsatt bevegelighet, spesielt i utadrotasjon, abduksjon og fleksjon.
- Smerte som forverres om natten, spesielt ved trykk på den berørte skulderen.
- Svekket muskelkraft på grunn av redusert bruk av armen.
I alvorlige tilfeller kan skulderstivheten vedvare i flere år hvis den ikke behandles riktig.
Klinisk undersøkelse
Diagnosen frossen skulder stilles basert på klinisk undersøkelse, pasienthistorie og eventuelt bildediagnostikk.
Viktige elementer i undersøkelsen
- Anamnese:
- Pasienten beskriver gradvis utvikling av smerte og stivhet uten en klar skade.
- Ofte har pasienten tidligere hatt en periode med inaktivitet, som etter en operasjon eller skade.
- Tilstanden forekommer oftere hos personer med diabetes, hormonelle lidelser eller revmatiske sykdommer.
- Palpasjon:
- Berøring av skulderen kan vise lokal ømhet, men sjelden hevelse eller synlige betennelsestegn.
- Vurdering av bevegelighet:
- Bevegelsesutslag er redusert både aktivt og passivt.
- Utadrotasjon er ofte den mest begrensede bevegelsen.
Diagnostiske tester
- Passiv utadrotasjonstest: Bevegelighet er betydelig redusert ved forsøk på å rotere armen utover.
- Apleys test: Pasienten klarer ikke å føre hånden bak ryggen for å nå motsatt skulderblad.
- Impingement-tester (Neer og Hawkins-Kennedy): Vanligvis negative, noe som skiller frossen skulder fra impingement-syndrom.
Bildediagnostikk
- Røntgen (RTG): Brukes for å utelukke artrose eller forkalkninger i skulderen.
- Magnetresonanstomografi (MR): Kan vise fortykket leddkapsel og redusert plass i leddet, bekreftende for frossen skulder.
- Ultralyd (UL): Kan brukes for å vurdere betennelse og skader på rotatormansjetten.
Mekanisme for skade
Frossen skulder oppstår når leddhinnen og leddkapselen i skulderen blir betent og fortykket, noe som resulterer i arrvev og sammentrekning av kapselen. Dette fører til en gradvis reduksjon i leddets elastisitet og bevegelsesfrihet.
Utviklingsstadier
- Inflammatorisk fase (frysning):
- Leddkapselen blir betent og smertefull, noe som fører til gradvis nedsatt bevegelighet.
- Kan vare i flere måneder.
- Fibrotisk fase (frossen skulder):
- Arrvev og adhesjoner dannes i kapselen, som ytterligere begrenser mobiliteten.
- Kan vare i flere måneder til ett år.
- Remisjonsfase (tining):
- Kroppen starter naturlig helbredelse, og mobiliteten forbedres sakte.
- Fasen kan vare i opptil 2 år.
Mulige årsaker
- Langvarig immobilisering (f.eks. etter operasjon eller skade).
- Metabolske sykdommer (diabetes, skjoldbruskkjertellidelser).
- Kronisk betennelse eller autoimmune sykdommer.
- Aldersrelaterte forandringer i bindevevet.
Behandling
Målet med behandlingen av frossen skulder er å redusere smerte, forbedre bevegelighet og forhindre permanent nedsatt funksjon.
Konservativ behandling
- Fysioterapi:
- Passive mobiliseringer for å løsne leddkapselen.
- Tøyeøvelser for å øke bevegeligheten.
- Styrketrening for å gjenopprette skulderfunksjonen.
- Smertebehandling:
- NSAIDs (ibuprofen, naproksen) for smertelindring.
- Kortisoninjeksjoner for å redusere betennelse.
- Vekselbruk av varme og kulde:
- Varme før trening for å myke opp vev.
- Kulde etter aktivitet for å dempe betennelse.
- TENS-behandling, som bruker elektriske impulser for smertelindring.
- Hydrodilatasjon:
- Injeksjon av saltvann i leddkapselen for å utvide den.
- Kombineres ofte med fysioterapi.
Kirurgisk behandling
Operasjon vurderes kun etter 6–12 måneder uten bedring med konservativ behandling.
Typer inngrep
- Artroskopisk kapselløsning:
- Minimalt invasiv prosedyre for å fjerne adhesjoner i leddkapselen.
- Krever 6–12 ukers rehabilitering.
- Manipulasjon under narkose:
- Skulderen mobiliseres kraftig for å bryte opp adhesjoner.
- Kan medføre risiko for frakturer eller seneavrivninger.
Konservative behandlingsmetoder
Behandlingen av frossen skulder starter vanligvis med konservative metoder, med mål om å redusere smerte, forbedre bevegelighet og forhindre varig tap av funksjon. Fysioterapi er den viktigste delen av behandlingen, supplert med ulike smertelindrende tiltak og spesifikke øvelser.
Manuell terapi
Manuell terapi utføres av spesialiserte fysioterapeuter og brukes for å forbedre mobiliteten og redusere smerte ved hjelp av spesifikke teknikker.
- Passive leddmobiliseringer: Øvelser hvor terapeuten forsiktig beveger skulderen for å løsne kapselen og forbedre bevegelsen.
- Myofascial frigjøring: Teknikker for å redusere spenninger i musklene og frigjøre adhesjoner i leddkapselen.
- Muskelenergiteknikker (MET): En metode der pasienten bruker egne muskler aktivt for å øke fleksibiliteten og redusere stivhet.
Kombinasjonen av manuell terapi og spesifikke øvelser bidrar til raskere bedring og økt funksjon i skulderen.
Smertebehandling
Smertelindring er viktig, spesielt i tidlige faser av frossen skulder, for å unngå ytterligere begrensning av bevegelse.
- NSAIDs (ibuprofen, naproksen): Hjelper med å redusere betennelse og smerte.
- Kortisoninjeksjoner: Kan være nyttige for å redusere betennelse i skulderkapselen.
- Bruk av varme og kulde:
- Varme før øvelser hjelper med å øke blodsirkulasjonen og redusere stivhet.
- Kulde etter øvelser kan redusere betennelse og dempe smerte.
- TENS (Transkutan elektrisk nervestimulering): Brukes til å redusere smerteopplevelsen ved hjelp av elektriske impulser.
Hydrodilatasjon
Hydrodilatasjon er en ikke-kirurgisk prosedyre hvor leddvæske injiseres i leddkapselen for å utvide den, noe som kan bidra til å redusere smerte og øke bevegelighet. Denne metoden kombineres ofte med fysioterapi for å gi best mulig resultat.
Spesifikke øvelser for frossen skulder
Trening er avgjørende for å forbedre mobiliteten og redusere stivhet i skulderen. Nedenfor beskrives fire viktige øvelser som brukes i rehabiliteringen.
1. Pendeløvelse
- Mål: Skånsom mobilisering av skulderen uten belastning.
- Utførelse:
- Stå lett foroverbøyd med armen hengende fritt.
- Lag små, sirkulære bevegelser med skulderen.
- Øk gradvis bevegelsesområdet.
- Repetisjoner: 2–3 ganger daglig i 30 sekunder.
2. Skulderstrekk over brystet
- Mål: Øke fleksibiliteten i skulderleddet.
- Utførelse:
- Før den berørte armen over brystet.
- Bruk den andre hånden til å trekke armen nærmere kroppen.
- Hold posisjonen i 15–30 sekunder.
- Repetisjoner: 3 sett.
3. Skulderløft med pinne
- Mål: Forbedre bevegelsesutslaget i skulderen.
- Utførelse:
- Hold en pinne med begge hender.
- Løft den sakte over hodet, mens den friske armen hjelper den stive armen.
- Hold stillingen i 5 sekunder, og senk deretter pinnen sakte ned.
- Repetisjoner: 10 ganger, to ganger daglig.
4. Utadrotasjon med håndkle
- Mål: Forbedre skulderens rotasjonsbevegelse.
- Utførelse:
- Hold et håndkle bak ryggen.
- Bruk den friske hånden til å trekke håndkleet sakte opp, slik at den berørte armen trekkes med.
- Hold stillingen i 15 sekunder.
- Repetisjoner: 5 sett.
Hvordan kan du hjelpe deg selv?
Riktig egenbehandling og forebygging er avgjørende for å forkorte restitusjonstiden og redusere risikoen for varig skulderstivhet.
Forebygging
- Hold skulderen aktiv for å unngå stivhet.
- Utfør daglige tøyeøvelser for å opprettholde bevegelighet.
- Oppretthold en god kroppsholdning for å forebygge skulderbelastning.
- Kontroller metabolske sykdommer, som diabetes, for å redusere risikoen.
Hva kan du gjøre ved tidlige symptomer?
- Bruk varme før øvelser for å myke opp leddkapselen.
- Unngå brå bevegelser som kan forverre smerten.
- Utfør skånsomme øvelser for å hindre ytterligere bevegelsesbegrensning.
- Bruk smertestillende ved behov for å opprettholde bevegelighet.
Hvordan håndtere en avansert fase?
- Fortsett med fysioterapi, selv om bevegeligheten er begrenset.
- Oppsøk spesialist hvis smerten er vedvarende sterk.
- Vurder kortisoninjeksjoner hvis andre tiltak ikke gir resultater.
Vanlige spørsmål
1. Hvor lenge varer frossen skulder?
Tilstanden kan vare fra 6 måneder til 3 år, avhengig av behandling og alvorlighetsgrad.
2. Kan frossen skulder gå over av seg selv?
Ja, men uten behandling kan det ta svært lang tid, og skulderen kan miste varig bevegelighet.
3. Hva er den beste behandlingen?
Fysioterapi og målrettede øvelser er de mest effektive metodene.
4. Når er kirurgi nødvendig?
Kirurgi vurderes kun etter 6–12 måneder med mislykket konservativ behandling.
5. Kan frossen skulder komme tilbake?
Den kommer sjelden tilbake i samme skulder, men kan oppstå i den andre skulderen senere.
Med tidlig diagnose, riktig behandling og systematisk rehabilitering kan frossen skulder behandles effektivt, og de fleste pasienter opplever full tilbakegang av bevegelighet over tid.
