Hva er Rakitt? Symptomer på Rakitt, Behandling og Sammenheng med Vitamin D Mangel

Hva er rakitt?

Hva er rakitt? Rakitt er en sykdom som påvirker skjelettutviklingen hos barn og skyldes ofte alvorlig vitamin D mangel. Når kroppen mangler vitamin D, reduseres opptaket av kalsium og fosfat – to viktige byggesteiner for sterke bein. Dette kan føre til myke og deformerte knokler. Vanlige symptomer på rakitt inkluderer bøyde bein, forsinket vekst, muskelsvakhet og problemer med tennene. I mer alvorlige tilfeller kan rakitt også påvirke ryggraden og brystkassen. Tidlig diagnose og riktig behandling av rakitt er avgjørende for å hindre varige skader. Behandlingen består vanligvis av tilskudd av vitamin D og kalsium, samt ernæringsveiledning. I denne artikkelen forklarer vi nærmere hva rakitt er, hvilke symptomer du bør være oppmerksom på, og hvordan rakitt forårsaket av vitamin D mangel best kan forebygges og behandles.

Fra et biomekanisk perspektiv påvirker rakitt stabiliteten og styrken i barns skjelett. Siden beinene ikke er riktig mineralisert, kan de ikke bære kroppens vekt på en normal måte. Dette fører ofte til karakteristiske deformiteter som hjulbeinte ben (genu varum) eller kalvbeinte ben (genu valgum), samt svakhet i muskulaturen som ytterligere påvirker barnets bevegelighet.

Anatomisk rammer rakitt flere områder i skjelettet:

Lange knokler: Spesielt i beina (femur og tibia) der vekstplatene blir utvidet og deformert.
Hodeskallen: Hos spedbarn kan det oppstå mykning av bein i hodeskallen, kjent som kraniotabes, som fører til flate områder på bakhodet.
Brystkassen: Deformiteter som rakittisk rosenkrans (forstørrede ribbe-brusk-overganger) kan oppstå, samt en innsunket eller utstikkende brystkasse.
Ryggraden: I alvorlige tilfeller kan rakitt føre til skjevheter som kyfose, lordose eller skoliose.
Bekkenet: Hos jenter kan en deformert bekkenform øke risikoen for fødselskomplikasjoner senere i livet.

Dersom rakitt ikke blir behandlet, kan det føre til varige skjelettdeformiteter, veksthemning og økt risiko for brudd.

Forekomst

Forekomsten av rakitt har variert betydelig gjennom historien. Tidligere var sykdommen svært vanlig, spesielt i områder med lite sollys og dårlig ernæring. Takket være bedre kosthold, økt bevissthet om vitamin D og tilgang til sollys har forekomsten i mange industrialiserte land sunket betraktelig. Likevel finnes det fremdeles tilfeller i visse befolkningsgrupper.

Hvem er mest utsatt?

Spedbarn og småbarn (6 måneder til 3 år) – Dette er den mest sårbare alderen, da kroppen krever store mengder kalsium og fosfor for rask vekst.
Barn som ammes eksklusivt uten tilskudd av vitamin D – Morsmelk alene inneholder ikke nok vitamin D til å dekke barnets behov.
Barn som bor i områder med lite sollys – I nordlige strøk, som Skandinavia, er sollyset utilstrekkelig i vinterhalvåret til å sikre nok vitamin D-produksjon i huden.
Barn med mørk hud – Mørkere hud har mer melanin, som reduserer hudens evne til å produsere vitamin D fra sollys.
Barn med dårlig ernæring – Dårlig kosthold, spesielt dietter som mangler meieriprodukter eller fisk, kan føre til rakitt.

Til tross for forbedret folkehelse er rakitt fortsatt et helseproblem blant visse grupper i Norge og andre nordlige land, spesielt blant barn med mørk hud eller begrenset tilgang til næringsrik mat.

Risikofaktorer

Rakitt utvikles som følge av flere risikofaktorer som påvirker barnets inntak eller omsetning av essensielle næringsstoffer som vitamin D, kalsium og fosfor.

Vitamin D-mangel

Vitamin D er avgjørende for at kroppen skal kunne absorbere kalsium og fosfor fra tarmen. Mangel på vitamin D er den vanligste årsaken til rakitt.

Lite sollys: Barn som ikke eksponeres tilstrekkelig for sollys, produserer ikke nok vitamin D i huden.
Mørk hud: Jo mørkere huden er, desto mer tid i solen kreves for å produsere tilstrekkelige mengder vitamin D.
Overdreven bruk av solkrem: Selv om solkrem beskytter mot hudkreft, blokkerer den også UVB-strålene som er nødvendige for vitamin D-produksjon.
Kostholdsmangel: Dietter med lite vitamin D-rike matvarer som fet fisk, egg og meieriprodukter kan føre til mangel.

Kalsiummangel

Kalsium er en viktig byggestein i skjelettet. Uten tilstrekkelig kalsium svekkes beinstrukturen.

Kosthold med lite kalsium: Dietter uten meieriprodukter eller andre kalsiumrike matvarer øker risikoen.
Matallergier: Barn med laktoseintoleranse eller melkeallergi kan få i seg for lite kalsium uten riktig kostholdstilpasning.
Malabsorpsjon: Sykdommer som cøliaki kan redusere kroppens evne til å absorbere kalsium fra tarmen.

Fosformangel

Fosfor er avgjørende for beinhelse og samvirker med kalsium for å styrke skjelettet.

Arvelige sykdommer: Tilstander som hypofosfatemi kan føre til for mye tap av fosfor gjennom nyrene, noe som kan utløse rakitt.
Nyresykdommer: Nedsatt nyrefunksjon kan føre til ubalanse mellom fosfor og kalsium, som igjen påvirker beinhelsen.

Andre risikofaktorer

Prematur fødsel: For tidlig fødte barn har ikke fått nok mineralisering i skjelettet under svangerskapet.
Kroniske sykdommer: Noen sykdommer som påvirker leveren eller nyrene kan forstyrre kroppens evne til å produsere og aktivere vitamin D.
Langvarig bruk av visse medisiner: For eksempel kortikosteroider eller antiepileptika kan forstyrre vitamin D-metabolismen.

Symptomer

Rakitt utvikler seg gradvis, og symptomene kan variere i alvorlighetsgrad. Tidlig diagnose er viktig for å unngå varige skader.

Skjelettdeformiteter

De mest karakteristiske symptomene på rakitt er deformiteter i skjelettet:

Hjulbeinte ben (genu varum) – Knoklene bøyes utover på grunn av svakhet i skjelettet.
Kalvbeinte ben (genu valgum) – Knoklene bøyes innover i stedet.
Rakittisk rosenkrans – Fortykkelser ved ribbe-brusk-overgangene som gir små kuler langs brystkassen.
Kraniotabes – Myke områder på hodeskallen, spesielt hos spedbarn, som gir etter ved lett trykk.
Brystkassedeformiteter – Utstikkende (kyllingbryst) eller innsunket brystkasse.
Ryggradskurvatur – Skjevheter som kyfose (pukkelrygg) eller lordose (svai rygg).

Muskel- og skjelettplager

Muskelsvakhet: Barn med rakitt kan ha svak muskulatur, som gjør det vanskelig å krabbe, gå eller holde balansen.
Skjelettsmerter: Smerter i bena, ryggen eller bekkenet kan oppstå, spesielt ved fysisk aktivitet.
Forsinket motorisk utvikling: Barn kan vise forsinket utvikling i motoriske ferdigheter som å sitte oppreist, krabbe eller gå.

Vekst- og utviklingsproblemer

Hemming av vekst: Rakitt kan føre til at barnet vokser langsommere og blir kortere enn forventet.
Forsinket tannfrembrudd: Tannveksten kan gå saktere, og tennene kan ha svakere emalje som gir økt risiko for hull.
Lav beintetthet: Uten behandling kan barna utvikle osteoporose senere i livet.

Andre symptomer

Irritabilitet og søvnproblemer: Barn med rakitt kan oppleve ubehag som påvirker humør og søvn.
Økt risiko for brudd: Svake knokler brekker lettere, selv ved mindre traumer.
Infeksjoner: Noen barn med rakitt kan være mer utsatt for luftveisinfeksjoner grunnet deformert brystkasse.

Tidlig diagnose og behandling er avgjørende for å hindre varige skjelettdeformiteter og sikre at barnet får en sunn utvikling.

Diagnose

Tidlig og nøyaktig diagnostisering av rakitt er avgjørende for å iverksette riktig behandling og forhindre varige skjelettdeformiteter. Diagnosen stilles basert på en kombinasjon av klinisk undersøkelse, medisinsk historie, blodprøver og bildediagnostikk.

Anamnese

En grundig anamnese er det første skrittet i diagnostiseringen av rakitt. Legen vil stille spørsmål for å vurdere mulige risikofaktorer og symptomer.

Kosthold: Legen undersøker barnets inntak av vitamin D, kalsium og fosfor. Et kosthold med lite meieriprodukter eller fet fisk kan øke risikoen.
Soleksponering: Informasjon om barnets tid i solen vurderes, ettersom solen er en viktig kilde til vitamin D.
Amming: Eksklusivt ammede barn uten tilskudd av vitamin D kan være mer utsatt.
Familiehistorie: Legen spør om det finnes genetiske sykdommer som kan påvirke skjelettets utvikling, som for eksempel hypofosfatemi.
Tidligere sykdommer: Kroniske sykdommer som påvirker nyrene, leveren eller tarmen kan forstyrre opptaket eller metabolismen av vitamin D og kalsium.

Klinisk undersøkelse

En grundig klinisk undersøkelse vil avdekke fysiske tegn som er karakteristiske for rakitt:

Skjelettdeformiteter: Legen ser etter typiske tegn som hjulbeinte ben (genu varum), kalvbeinte ben (genu valgum), eller en utstikkende brystkasse (pigeon chest).
Kraniotabes: Myke områder i hodeskallen, spesielt bakhodet, som er vanlig hos spedbarn med rakitt.
Rakittisk rosenkrans: Fortykkelser i ribbe-brusk-overgangene som danner små «kuler» langs brystkassen.
Forsinket vekst: Barn med rakitt kan være kortvokste eller ha vekstkurver som flater ut.
Muskeltonus og bevegelighet: Legen vurderer muskelstyrke og motoriske ferdigheter, som ofte er nedsatt hos barn med rakitt.

Blodprøver

Blodprøver er viktige for å bekrefte diagnosen og forstå den underliggende årsaken til rakitt. Typiske blodprøver inkluderer:

Kalsium (Ca): Lavt nivå kan indikere utilstrekkelig opptak fra tarmen.
Fosfor (P): Redusert nivå er vanlig ved rakitt, spesielt i genetiske varianter som hypofosfatemi.
Alkalisk fosfatase (ALP): Ofte forhøyet som en respons på økt osteoblastaktivitet.
25-hydroksyvitamin D [25(OH)D]: Dette er den beste indikatoren for kroppens vitamin D-status. Verdier under 20 ng/mL tyder på vitamin D-mangel.
Parathyreoideahormon (PTH): Økt nivå kan indikere sekundær hyperparatyreoidisme som følge av lavt kalsium.

Bildediagnostikk

Røntgenundersøkelser av skjelettet er avgjørende for å bekrefte rakitt og vurdere alvorlighetsgraden:

Røntgen av lange knokler: Typiske funn inkluderer utvidede og uregelmessige vekstplater, samt tynne og deformerte knokler.
DEXA-skanning: Brukes for å vurdere beintetthet, spesielt i mer komplekse tilfeller.
Ultralyd av nyrene: I genetiske varianter som hypofosfatemi kan ultralyd avdekke nyreproblemer som påvirker fosforopptaket.

Behandling og forebygging

Effektiv behandling av rakitt innebærer korrigering av vitamin- og mineralmangler, håndtering av eventuelle underliggende sykdommer og forebygging av fremtidige skader. Tidlig behandling gir best mulig prognose og reduserer risikoen for varige deformiteter.

Ernæringsmessig tilskudd

Kostholdsendringer og tilskudd er de viktigste elementene i behandlingen av rakitt.

Vitamin D

Ved ernæringsmessig rakitt anbefales daglige doser på 2 000–6 000 IU vitamin D i 6–12 uker for å fylle opp kroppens lagre (https://doi.org/10.1210/clinem/dgaa734).
Når vitamin D-nivåene er normalisert, opprettholdes tilstrekkelige nivåer med en daglig dose på 400–1 000 IU som vedlikehold.
I alvorlige tilfeller kan det benyttes høydosebehandlinger under tett medisinsk oppfølging.

Kalsium

Kalsiumtilskudd gis for å støtte skjelettutviklingen. Anbefalt daglig inntak for barn med rakitt er 500–1 000 mg.
Kalsium kan gis via kosthold (meieriprodukter, grønne bladgrønnsaker) eller som reseptfrie tilskudd.

Fosfor

I genetiske varianter som hypofosfatemisk rakitt kreves fosfattilskudd sammen med aktivert vitamin D (som kalsitriol) for å forbedre absorpsjonen (https://doi.org/10.3389/fendo.2024.1383681).

Medisinsk behandling

I tillegg til ernæringstilskudd kan spesialiserte medisiner være nødvendig i visse tilfeller.

Burosumab

Burosumab er en monoklonal antistoffbehandling som er effektiv ved X-bundet hypofosfatemisk rakitt.
Legemidlet hemmer FGF23, et hormon som ellers reduserer fosfornivåene i blodet, og bidrar dermed til bedre fosforbalanse (https://doi.org/10.3389/fendo.2024.1383681).

Aktivert vitamin D

I tilfeller med defekter i vitamin D-metabolismen brukes aktivert vitamin D som kalsitriol eller alfakalsidol for å forbedre kalsiumopptaket.

Fysioterapi og ortopedisk behandling

Fysioterapi spiller en viktig rolle i rehabiliteringen av barn med rakitt, spesielt for å forbedre muskelstyrke, mobilitet og korrigere deformiteter.

Styrkeøvelser: Fokuserer på å forbedre muskulaturen som støtter skjelettet.
Tøyningsøvelser: Hjelper med å opprettholde fleksibilitet og unngå stivhet i leddene.
Ortopediske hjelpemidler: I alvorlige tilfeller brukes ortoser eller skinner for å korrigere beindeformiteter.
Kirurgisk behandling: Kan være nødvendig for å rette alvorlige deformiteter som ikke kan korrigeres med konservativ behandling.

Forebygging av rakitt

Forebygging er den mest effektive måten å redusere forekomsten av rakitt på, spesielt hos risikogrupper.

Vitamin D-tilskudd

Norske helsemyndigheter anbefaler et daglig tilskudd på 400 IU vitamin D til alle spedbarn fra 4 ukers alder.
For barn som ikke får nok vitamin D fra kostholdet eller soleksponering, anbefales daglig tilskudd hele året.

Soleksponering

Regelmessig, men forsiktig, eksponering for sollys hjelper kroppen med å produsere naturlig vitamin D.
10–15 minutter med eksponert hud (ansikt, hender og armer) noen ganger i uken er tilstrekkelig i sommermånedene (https://doi.org/10.1016/j.ekir.2020.03.025).

Ernæring

Et balansert kosthold med tilstrekkelig inntak av kalsium, fosfor og vitamin D er avgjørende for å støtte barns vekst og utvikling.
Matvarer som fet fisk, meieriprodukter, egg og vitamin D-berikede produkter bør inkluderes i barnets daglige kosthold.

Folkehelsetiltak

Helsestasjoner og barneleger spiller en viktig rolle i å informere foreldre om viktigheten av vitamin D-tilskudd og forebyggende tiltak.
I noen land berikes melk og andre matvarer med vitamin D for å redusere risikoen for rakitt i befolkningen.

Fysioterapi og rakitt

Fysioterapi spiller en viktig rolle i behandlingen av rakitt, da den kan bidra til å forbedre muskelstyrke, mobilitet og bidra til å korrigere deformiteter forårsaket av sykdommen. Selv om fysioterapi ikke behandler den underliggende årsaken til rakitt, kan den hjelpe med å redusere symptomer og forbedre barnets livskvalitet.

Merk: Følgende behandlingsanbefalinger er gitt av en sertifisert fysioterapeut og kinesiolog og er utelukkende ment for informasjonsformål for å støtte behandlingen av rakitt. Hver sak er imidlertid unik. Det anbefales sterkt å konsultere en kvalifisert lege eller fysioterapeut for en nøyaktig diagnose og for å utvikle en individuelt tilpasset behandlingsplan som passer barnets behov.

Fordeler med fysioterapi ved rakitt

Forbedret muskelstyrke: Barn med rakitt opplever ofte muskelsvakhet, noe som kan påvirke deres evne til å bevege seg normalt. Fysioterapi kan hjelpe med å styrke musklene og forbedre stabiliteten i leddene.
Korrigering av deformiteter: Gjennom målrettede øvelser kan fysioterapi bidra til å korrigere deformiteter som hjulbeinte eller kalvbeinte ben.
Forbedret balanse og koordinasjon: Fysioterapi kan hjelpe med å forbedre balansen og koordinasjonen, som ofte er svekket hos barn med rakitt.
Forebygging av stivhet og kontrakturer: Regelmessig tøyning kan bidra til å opprettholde fleksibilitet i leddene og forhindre muskelkontrakturer.
Støtte for motorisk utvikling: Fysioterapi kan fremme normal motorisk utvikling ved å hjelpe barn med å oppnå milepæler som å sitte, krabbe og gå.

Eksempler på øvelser for barn med rakitt

Fysioterapiøvelsene bør tilpasses barnets alder, funksjonsnivå og graden av skjelettdeformitet. Her er noen eksempler på øvelser som kan hjelpe barn med rakitt:

Broøvelse

Mål: Styrke kjernemuskulaturen og setemusklene.
Utførelse: Barnet ligger på ryggen med bøyde knær og føttene flatt på gulvet. Barnet løfter sakte hoftene opp fra gulvet mens det strammer setemusklene. Hold stillingen i 5–10 sekunder før du senker hoftene sakte ned igjen. Gjenta 10 ganger.

Hælhev

Mål: Styrke leggmusklene og forbedre balansen.
Utførelse: Barnet står med føttene i skulderbreddes avstand. Barnet løfter hælene sakte fra gulvet slik at det står på tærne, holder i 5 sekunder og senker seg sakte ned igjen. Utfør 10–15 repetisjoner. For ekstra støtte kan barnet holde seg i en stol eller et bord.

Tøyning av hamstrings

Mål: Forbedre fleksibiliteten i bakside lår.
Utførelse: Barnet sitter på gulvet med beina strukket ut foran seg. Barnet bøyer seg sakte fremover og prøver å nå tærne med hendene, uten å bøye knærne. Hold tøyningen i 15–20 sekunder og gjenta 3 ganger.

Balanseøvelse på ett ben

Mål: Forbedre balanse og koordinasjon.
Utførelse: Barnet står på ett ben og forsøker å holde balansen så lenge som mulig (start med 10 sekunder og øk gradvis). Gjenta på motsatt ben. For en morsommere variant kan barnet balansere mens det holder en liten ball.

Disse øvelsene kan hjelpe med å forbedre barnets muskelstyrke, balanse og motoriske ferdigheter. Husk at alle øvelsene bør utføres under tilsyn av en kvalifisert fysioterapeut for å sikre korrekt utførelse.

Hvordan kan foreldre hjelpe barnet sitt?

Foreldrenes støtte er avgjørende i behandlingen av rakitt. Det finnes flere måter foreldre kan hjelpe barnet sitt med å håndtere sykdommen og støtte behandlingen.

Sørg for et balansert kosthold

Et kosthold rikt på kalsium, fosfor og vitamin D er viktig for å støtte skjelettets utvikling.

Matvarer rike på kalsium: Meieriprodukter som melk, ost og yoghurt.
Kilder til vitamin D: Fet fisk (som laks og makrell), egg, samt matvarer beriket med vitamin D.
Hvis barnet ikke får i seg nok næringsstoffer gjennom kostholdet alene, kan legen anbefale kosttilskudd for å hjelpe med å dekke behovet.

Oppmuntre til sollys

Sollys er en viktig kilde til vitamin D.

La barnet være ute i solen i 10–15 minutter om dagen, spesielt om sommeren, uten solkrem på ansiktet og armene (men beskytt barnet mot for mye direkte sollys for å unngå solbrenthet).
I vinterhalvåret, når sollyset ikke er sterkt nok, kan vitamin D-tilskudd være nødvendig.

Fremme fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet kan hjelpe med å styrke musklene og forbedre skjeletthelsen.

Oppmuntre barnet til å delta i lek og aktiviteter som stimulerer bevegelse, som å gå turer, sykle eller leke på lekeplassen.
Følg fysioterapeutens råd for tilpassede øvelser som støtter barnets utvikling.

Gi emosjonell støtte

Barn med rakitt kan føle seg annerledes på grunn av synlige deformiteter eller motoriske utfordringer.

Lytt til barnet og anerkjenn følelsene deres.
Gi ros og oppmuntring for fremgang i behandlingen.
Vær tålmodig og støtt barnet i øvelsene og i daglige aktiviteter.

Følg opp medisinske anbefalinger

Regelmessige kontroller hos lege og fysioterapeut er viktige for å overvåke barnets fremgang og tilpasse behandlingen.

Følg opp foreskrevne medisiner og tilskudd som vitamin D og kalsium.
Sørg for at barnet deltar i fysioterapi og får nødvendige tilpasninger som ortoser om det er behov.

Ofte stilte spørsmål

Hva er hovedårsaken til rakitt hos barn?

Rakitt skyldes som regel mangel på vitamin D, som er nødvendig for opptak av kalsium og fosfor i kroppen. Uten nok vitamin D svekkes skjelettet, noe som kan føre til deformiteter.

Er rakitt farlig?

Ubehandlet rakitt kan føre til alvorlige skjelettdeformiteter, vekstproblemer og økt risiko for benbrudd. Tidlig diagnose og riktig behandling gir imidlertid god prognose.

Kan rakitt kureres fullstendig?

Ja, med riktig behandling kan rakitt kureres. Behandling inkluderer vitamin D- og kalsiumtilskudd, fysioterapi og, i noen tilfeller, medisiner for spesifikke former av rakitt.

Hvor lang tid tar det å behandle rakitt?

Behandlingstiden varierer, men de fleste barn viser forbedring i løpet av 3–6 måneder. Fullstendig restitusjon kan ta opptil ett år, avhengig av alvorlighetsgraden.

Hvordan kan jeg forhindre at barnet mitt får rakitt?

Forebygging inkluderer tilstrekkelig vitamin D-tilskudd, spesielt for spedbarn, regelmessig sollys og et kosthold rikt på kalsium og fosfor. Helsestasjoner anbefaler vanligvis vitamin D-dråper fra barnet er 4 uker gammelt.